26 Feb 2008
Sist oppdatert 31.03.2009
Tre pionerdykkersaker verserer i norske domstoler.
Sak 1:
Offshoredykkerunionen – ODU og LO-forbundet IndustriEnergi er partshjelpere for tre dykkere (pilotsaker). Staten har akseptert at en rettskraftig dom i de tre pilotsakene vil legge premisser for resten av dykkerne. Saken har vært gjennom tingretts- og lagmannsrettsbehandling.
Høyesterett
Saken er nå akseptert av Høyesteretts ankeutvalg og oversendt til Høyesterett for endelig avgjørelse i norsk rett. Saken vil trekke de juridiske premissene for alle dykkere, uavhengig av om de er organisert i ODU, Nordsjødykkeralliansen eller er frittstående.
Kommentar fra advokatfirmaet Ness&Co, som er saksøkernes prosessfullmektig, ligger her.
Rettslige temaer er objektivt og subjektivt ansvar i forhold til norske erstatningsrettslige regler. I tillegg er et tungt rettslig argument om Staten har brutt handlingsplikten i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMD) og beslektede konvensjoner. Disse pålegger Staten handlingsplikt når fare for liv og helse oppstår.Den juridiske nøtta er om Staten kan holdes ansvarlig selv om dykkerne ikke hadde Staten som arbeidsgiver.
Bevisføringen har så langt vist at Staten vegret seg for selv enkle prosedyreendringer med stor helseforebyggende verdi.
Eksempel: Etter vitneutsagn fra tidligere ledere i Oljedirektoratet var det frykt for økonomiske konsekvenser som gjorde at man i 25 år ventet med å innføre minstekrav til dykkertabeller. Da dette ble gjort i 1991 ble den potensielt dødelige og svært skadelige sykdommen trykkfallsyke praktisk talt nullet på vanlige arbeidsdyp i Nordsjøen. En lang rekke forhold viser tilsvarende forsømmelse fra Statens side.
Pilot-saksøkerne er Åsbjørn Jørgensen – Tysvær, Angus Kleppe – Bergen og Magn Muledal – Førde.
Presentasjon av sakens advokater fra advokatfirmaet Ness & Co og fagforbundet IndustriEnergi ligger her.
Sak 2:
Dykkeren Dag Vilnes kjører en uavhengig sak med hovedfokus på manglende opplæring og prosedyrer, med varsling og manglende oppfølging av varsling som hoved-tema. Vilnes vant i Oslo tingrett og tapte i Borgarting lagmannsrett.
Hans sak er samordnet med ODU-dykkerne i alle rettsinstanser. Den er også sluppet gjennom til behandling i Høyesterett.
Sak 3:
Nordsjødykkeralliansen – NSDA kjører en parallell sak, med samme rettslige tema. Den saken har vært gjennom tingretten, og står til ankevurdering i Borgarting lagmannsrett.
Bakgrunn for pionerdykkernes krav
Staten satte i gang dykkerbasert oljevirksomhet i 1966. Staten visste den gang at dykkingen ikke var under kontroll og ga alvorlige langtidsvirkninger på grunne dykk, 0-60 m. Likevel godtok myndighetene tabellverk som skadet dykkerne, underrapportering av dødsfall og næruhell, og forskning som gang på gang skadet dykkere på dyp inntil 258 m i havet, og inntil 504 m i testlaboratorium. Staten registrerte også at dykkere forsvant ut av yrket med alvorlige helseplager etter få år, uten at operatørene ble pålagt å sikre arbeiderne etter det som den gang var anerkjente sikkerhetsstandarder i arbeidslivet.
Det var ikke hendelige uhell eller grov uaktsomhet som felte dykkerne, men bevisste valg og handlinger.
Sakenes gang
Offshoredykkerunionen ODU og LO-forbundet IndustriEnergi stevnet Staten i 2005 sammen med Nordsjødykkeralliansen NSDA, med henholdsvis tre og to prøvesaker/pilotsaker. Staten har akseptert at en rettskraftig i pilotenes favør, skal legge premissene for en endelig dykkererstatning.
NSDA ønsket ikke samkjøring i rettsapparatet og trakk seg fra saken. Etter at deres nye stevning våren 2007 ble avvist på formelt grunnlag, ble ny stevning tatt ut høsten 2007. De rettslige temaene er identiske i de to sakene.
Staten står fast ved at en rettskraftig dom for de resterende tre pilotene i det opprinnelige søksmålet, skal legge premisser for alle.
ODU/IndustriEnergi
• Høsten 2007 ble Staten dømt til erstatning på objektivt grunnlag for skadene nordsjødykkerne var påført.
• Staten anket dommen, som ble pådømt i Borgarting lagmannsrett 28.11.2008. Pionerdykkerne tapte på alle punkter, og har anket saken inn for Høyesterett.
• Høyesteretts ankeutvalg vil i løpet av kort tid, trolig før påske, avgjøre om saken kommer opp for Høyesterett,
• LO vil støtte saken for Menneskerettighetsdomstolene i Strasbourg og/eller FN-domstolen om Høyesterett avviser saken, eller dømmer mot dykkerne.
NSDA
• NSDAs har anlagt samme type sak for sine medlemmer, med 19 pilotsaker. Dykkerne tapte på alle punkter i Oslo tingrett høsten 2008.
• Saken ble anket inn for Borgarting lagmannsrett, med søknad til Høyesterett om direkte anke dit.
• Høyesterett avviste direkte anke, slik at denne saken nå står for Borgarting lagmannsrett.
Mer om sakene:
Offshoredykkerunionens (ODU) og Industrienergis(IE) sak
• Tre pilotsaker skal avklare om statens kan stilles til ansvar for disse dykkernes skader på objektivt, subjektivt eller menneskerettslig grunnlag. Pilotene er Åsbjørn Jørgensen – Førre (Rogaland), Angus Kleppe – Bergen, Magn Muledal – Førde (Sogn og Fjordane). Alle tre er i dag uføretrygdet etter skader som følge av dykking.
• Oslo tingrett slo i august 2007 fast at staten var erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag, og valgte dermed å se bort fra de to andre grunnlagene. Det kunne retten gjøre fordi et objektivt ansvar vil utløse full erstatning.
• Staten anket dommen, og dykkerne leverte motanke. Dykkerne mente at erstatningsutmålingen ble for snau. De samme spørsmål ble belyst på ny, menneskerettighetsbrudd, objektivt ansvar og subjektivt ansvar. I motsetning til tingretten, avviste lagmannsretten alle tre erstatningsgrunnlagene.
• Saken er anket inn for Høyesterett.
• Saken vil skape presedens for ODUs vel 100 medlemmer og øvrige dykkere som kommer etter med sine krav. Prosessfullmektig for pilotene og hjelpeintervenient ODU er Erik Johnsrud med rettslig medhjelper advokatfullmektig Anne Kobbe og advokat Katrine Hellum Øren – (som er ekspert på menneskerettigheter). ODU er selv representert ved leder Henning O Haug, Gjøvik. For partshjelper IndustriEnergi stiller advokat Eyvind Mossige og Leif Johansen.
• ODU/IE-saken er samordnet med et søksmål fra dykker Dag Vilnes med samme tematikk, men som også omfatter oppsigelse etter varsling av sikkerhetssvikt. Også Vilnes vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Han prosessfullmektig er advokat Eyvind Ludvigsen. Også deres sak er anket inn for Høyesterett.
NSDA
• 19 pilotsaker med støtte fra NSDA skal i likhet med ODU/IE-saken avklare om Staten har brutt dykkernes menneskerettigheter, når den bevisst utsatte dem for et helseskadelig arbeidsmiljø og medisinske eksperimenter. Alternative ansvarsgrunnlag er objektivt og subjektivt ansvar. Saken gikk for Oslo tingrett tidligere vinteren/våren 2008. Dom falt i september, og staten vant på alle punkter.
• NSDA-saken omfatter samme temaer som er pådømt i ODU/IE-pilotenes saker.
NSDAs direkte anke til Høyesterett
• NSDA søkte om direkte anker til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg avslo dette. Regjeringsadvokaten på Statens vegne mente at det ikke var noen grunn til hastebehandling av en yngre sak, når normalanke i den to år eldre ODU/IE-saken ville avklare de samme spørsmål. Han avviste at tidsbesparing var et relevant moment, ettersom Oslo tingrett i NSDA-saken ikke hadde vurdert de 19 saksøkernes individuelle forhold. Dermed var ODU/IE-saken bedre egnet til å sette en juridisk sluttstrek i norske domstoler.
Konsekvenser av rettskraftig dom
• Staten har ikke påberopt seg foreldelse i dykkersakene. Hvis dykkerne i det ene eller andre søksmålet får en rettskraftig dom for erstatning, kan hver enkelt dykker, uavhengig av tilhørighet, fremme et individuelt krav overfor myndighetene, basert på de rammer dommens premisser legger. Det blir et rent regneteknisk krav basert på tap i fremtidig erverv fra skadetidspunkt, oppreisning for påførte skader, andre tap og evt. andre poster som kan variere for hver enkelt.
• De dykkere som blir misfornøyd med erstatningen, i tilfelle Staten dømmes, kan bringe sin sak inn for retten. Men det blir i så fall en sak hvor man ikke behøver å belyse ansvarsforholdet på ny, bare utmålingen.
• Hvis Høyesterett beslutter at Staten ikke er ansvarlig, kan menneskerettighetsdelen av tvisten bringes inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og/eller FN-domstolen. Om den behandles der, og dykkerne vinner fram, må trolig saken tilbake til Norge for å vurdere de økonomiske konsekvensene av menneskerettighetsbruddet. Erstatningsutmåling blir neppe foretatt i Strasbourg. Der ligger da også utmålingene vesentlig under praksis fra norsk rett.
Menneskerettigheter
• I Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) står det sentralt at Staten har plikt til å sikre borgernes liv og helse, og handlingsplikt når den vet at helsefare truer eller har oppstått. Allerede tidlig på 70-tallet, visste myndighetene at dykkprosedyrene ga omfattende skader. Unge menn forsvant ut av yrket etter kort tid. Ett av mange forhold som Staten visste om, var at dykktabellene ikke var gode nok. Arbeiderpartiets Rolf Hellem tok dette opp i Stortinget i 1974. Men standardiserte tabeller som praktisk talt nullet trykkfallsyke på arbeidsdybdene i Nordsjøen, ble ikke innført før i 1990-91, 25 år etter at dykkingen startet. Staten motsatte seg standardtabeller, i følge Oljedirektoratet, fordi de fryktet økonomisk ansvar om tabellene ikke var trygge nok. Dermed lot de i stedet dykkerselskapene fortsette med sine private tabeller som beviselig skadet dykkerne. Mange andre forhold trekker i samme retning når det gjelder brudd på menneskerettigheter.
• Staten forsvarer seg med at den ikke visste om risikoen på store dyp i Nordsjøen. Her mener dykkerne at det gjelder et føre var prinsipp. Det er rett at man ikke hadde gode kunnskaper om dykk fra 70-200 meter. Men man visste at en stor del av dykkerne fikk langtidsskader etter anleggsdykking fra 0-30 m. Dermed måtte Staten kunne tenke seg at disse problemene ikke ble mindre om man femdoblet dybden. Det skulle ført til skjerpet aktsomhet, mens den i virkeligheten valgte å holde seg i bevisst uvitenhet.
• Staten visste også at dødsulykker og nærulykker ble underrapportert, og aksepterte det. Handlingsplikten tilsier at man burde innhentet dokumentasjon på slike hendelser med sikte på at de ikke skulle skje igjen.
Misforståelse
NSDA og deres advokat har hevdet at hver enkelt dykker må saksøke Staten individuelt. Opplysningen er feil. Tvert imot har Staten akseptert at tre dykkeres forhold skal trekke rammer for et utenomrettslig sluttoppgjør. Det er jo dette som er selve hensikten med pilotsaker. Om dykkere velger å sitte på gjerdet, eller selv velger å gå til egen sak, spiller liten praktisk rolle. Alle vil bli omfattet av en rettskraftig dom som legger premissene for erstatning, hvis dykkerne vinner.
Rettslig utfordring
Om dykkerne vinner fram, står domstolene overfor en helt ny utfordring:
• For begge saker må gjeldende rettspraksis utfordres. Tidligere Høyesterettsdommer er neppe brukbare. Dykkersakene handler om at Staten i økonomisk vinnings hensikt, med viten og vilje, har tillatt at en gruppe arbeidstakere skulle drepes eller skades ved normal virksomhet. Andre arbeidstakere kan gjennom ulykker bli påført slike skader. Dykkerne ville derimot bli rammet selv om utstyret fungerte og normalprosedyrene ble fulgt til punkt og prikke. Det er kunnskapen om dette som er poenget i menneskerettighetsdelen av søksmålet.
• Derfor er det juridisk nybrottsarbeid å måle ut en oppreisning og økonomisk erstatning hvor skadene skal balanseres mot Statens profitt på de ulovlige og bevisst skadelige handlingene. Oljefondet er enormt, men basert på overlagt legemsbeskadigelse – ofte med døden til følge.
• Dermed består dette sakskomplekset av både en formaljuridisk del – og en politisk/samfunnsmoralsk del. Uten et romslig oppgjør, vil den derfor være en verkebyll på vår felles oljeformue.
Tre pionerdykkersaker verserer i norske domstoler.
Sak 1:
Offshoredykkerunionen – ODU og LO-forbundet IndustriEnergi er partshjelpere for tre dykkere (pilotsaker). Staten har akseptert at en rettskraftig dom i de tre pilotsakene vil legge premisser for resten av dykkerne. Saken har vært gjennom tingretts- og lagmannsrettsbehandling.
Høyesterett
Saken er nå akseptert av Høyesteretts ankeutvalg og oversendt til Høyesterett for endelig avgjørelse i norsk rett. Saken vil trekke de juridiske premissene for alle dykkere, uavhengig av om de er organisert i ODU, Nordsjødykkeralliansen eller er frittstående.
Kommentar fra advokatfirmaet Ness&Co, som er saksøkernes prosessfullmektig, ligger her.
Rettslige temaer er objektivt og subjektivt ansvar i forhold til norske erstatningsrettslige regler. I tillegg er et tungt rettslig argument om Staten har brutt handlingsplikten i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMD) og beslektede konvensjoner. Disse pålegger Staten handlingsplikt når fare for liv og helse oppstår.Den juridiske nøtta er om Staten kan holdes ansvarlig selv om dykkerne ikke hadde Staten som arbeidsgiver.
Bevisføringen har så langt vist at Staten vegret seg for selv enkle prosedyreendringer med stor helseforebyggende verdi.
Eksempel: Etter vitneutsagn fra tidligere ledere i Oljedirektoratet var det frykt for økonomiske konsekvenser som gjorde at man i 25 år ventet med å innføre minstekrav til dykkertabeller. Da dette ble gjort i 1991 ble den potensielt dødelige og svært skadelige sykdommen trykkfallsyke praktisk talt nullet på vanlige arbeidsdyp i Nordsjøen. En lang rekke forhold viser tilsvarende forsømmelse fra Statens side.
Pilot-saksøkerne er Åsbjørn Jørgensen – Tysvær, Angus Kleppe – Bergen og Magn Muledal – Førde.
Presentasjon av sakens advokater fra advokatfirmaet Ness & Co og fagforbundet IndustriEnergi ligger her.
Sak 2:
Dykkeren Dag Vilnes kjører en uavhengig sak med hovedfokus på manglende opplæring og prosedyrer, med varsling og manglende oppfølging av varsling som hoved-tema. Vilnes vant i Oslo tingrett og tapte i Borgarting lagmannsrett.
Hans sak er samordnet med ODU-dykkerne i alle rettsinstanser. Den er også sluppet gjennom til behandling i Høyesterett.
Sak 3:
Nordsjødykkeralliansen – NSDA kjører en parallell sak, med samme rettslige tema. Den saken har vært gjennom tingretten, og står til ankevurdering i Borgarting lagmannsrett.
Bakgrunn for pionerdykkernes krav
Staten satte i gang dykkerbasert oljevirksomhet i 1966. Staten visste den gang at dykkingen ikke var under kontroll og ga alvorlige langtidsvirkninger på grunne dykk, 0-60 m. Likevel godtok myndighetene tabellverk som skadet dykkerne, underrapportering av dødsfall og næruhell, og forskning som gang på gang skadet dykkere på dyp inntil 258 m i havet, og inntil 504 m i testlaboratorium. Staten registrerte også at dykkere forsvant ut av yrket med alvorlige helseplager etter få år, uten at operatørene ble pålagt å sikre arbeiderne etter det som den gang var anerkjente sikkerhetsstandarder i arbeidslivet.
Det var ikke hendelige uhell eller grov uaktsomhet som felte dykkerne, men bevisste valg og handlinger.
Sakenes gang
Offshoredykkerunionen ODU og LO-forbundet IndustriEnergi stevnet Staten i 2005 sammen med Nordsjødykkeralliansen NSDA, med henholdsvis tre og to prøvesaker/pilotsaker. Staten har akseptert at en rettskraftig i pilotenes favør, skal legge premissene for en endelig dykkererstatning.
NSDA ønsket ikke samkjøring i rettsapparatet og trakk seg fra saken. Etter at deres nye stevning våren 2007 ble avvist på formelt grunnlag, ble ny stevning tatt ut høsten 2007. De rettslige temaene er identiske i de to sakene.
Staten står fast ved at en rettskraftig dom for de resterende tre pilotene i det opprinnelige søksmålet, skal legge premisser for alle.
ODU/IndustriEnergi
• Høsten 2007 ble Staten dømt til erstatning på objektivt grunnlag for skadene nordsjødykkerne var påført.
• Staten anket dommen, som ble pådømt i Borgarting lagmannsrett 28.11.2008. Pionerdykkerne tapte på alle punkter, og har anket saken inn for Høyesterett.
• Høyesteretts ankeutvalg vil i løpet av kort tid, trolig før påske, avgjøre om saken kommer opp for Høyesterett,
• LO vil støtte saken for Menneskerettighetsdomstolene i Strasbourg og/eller FN-domstolen om Høyesterett avviser saken, eller dømmer mot dykkerne.
NSDA
• NSDAs har anlagt samme type sak for sine medlemmer, med 19 pilotsaker. Dykkerne tapte på alle punkter i Oslo tingrett høsten 2008.
• Saken ble anket inn for Borgarting lagmannsrett, med søknad til Høyesterett om direkte anke dit.
• Høyesterett avviste direkte anke, slik at denne saken nå står for Borgarting lagmannsrett.
Mer om sakene:
Offshoredykkerunionens (ODU) og Industrienergis(IE) sak
• Tre pilotsaker skal avklare om statens kan stilles til ansvar for disse dykkernes skader på objektivt, subjektivt eller menneskerettslig grunnlag. Pilotene er Åsbjørn Jørgensen – Førre (Rogaland), Angus Kleppe – Bergen, Magn Muledal – Førde (Sogn og Fjordane). Alle tre er i dag uføretrygdet etter skader som følge av dykking.
• Oslo tingrett slo i august 2007 fast at staten var erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag, og valgte dermed å se bort fra de to andre grunnlagene. Det kunne retten gjøre fordi et objektivt ansvar vil utløse full erstatning.
• Staten anket dommen, og dykkerne leverte motanke. Dykkerne mente at erstatningsutmålingen ble for snau. De samme spørsmål ble belyst på ny, menneskerettighetsbrudd, objektivt ansvar og subjektivt ansvar. I motsetning til tingretten, avviste lagmannsretten alle tre erstatningsgrunnlagene.
• Saken er anket inn for Høyesterett.
• Saken vil skape presedens for ODUs vel 100 medlemmer og øvrige dykkere som kommer etter med sine krav. Prosessfullmektig for pilotene og hjelpeintervenient ODU er Erik Johnsrud med rettslig medhjelper advokatfullmektig Anne Kobbe og advokat Katrine Hellum Øren – (som er ekspert på menneskerettigheter). ODU er selv representert ved leder Henning O Haug, Gjøvik. For partshjelper IndustriEnergi stiller advokat Eyvind Mossige og Leif Johansen.
• ODU/IE-saken er samordnet med et søksmål fra dykker Dag Vilnes med samme tematikk, men som også omfatter oppsigelse etter varsling av sikkerhetssvikt. Også Vilnes vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Han prosessfullmektig er advokat Eyvind Ludvigsen. Også deres sak er anket inn for Høyesterett.
NSDA
• 19 pilotsaker med støtte fra NSDA skal i likhet med ODU/IE-saken avklare om Staten har brutt dykkernes menneskerettigheter, når den bevisst utsatte dem for et helseskadelig arbeidsmiljø og medisinske eksperimenter. Alternative ansvarsgrunnlag er objektivt og subjektivt ansvar. Saken gikk for Oslo tingrett tidligere vinteren/våren 2008. Dom falt i september, og staten vant på alle punkter.
• NSDA-saken omfatter samme temaer som er pådømt i ODU/IE-pilotenes saker.
NSDAs direkte anke til Høyesterett
• NSDA søkte om direkte anker til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg avslo dette. Regjeringsadvokaten på Statens vegne mente at det ikke var noen grunn til hastebehandling av en yngre sak, når normalanke i den to år eldre ODU/IE-saken ville avklare de samme spørsmål. Han avviste at tidsbesparing var et relevant moment, ettersom Oslo tingrett i NSDA-saken ikke hadde vurdert de 19 saksøkernes individuelle forhold. Dermed var ODU/IE-saken bedre egnet til å sette en juridisk sluttstrek i norske domstoler.
Konsekvenser av rettskraftig dom
• Staten har ikke påberopt seg foreldelse i dykkersakene. Hvis dykkerne i det ene eller andre søksmålet får en rettskraftig dom for erstatning, kan hver enkelt dykker, uavhengig av tilhørighet, fremme et individuelt krav overfor myndighetene, basert på de rammer dommens premisser legger. Det blir et rent regneteknisk krav basert på tap i fremtidig erverv fra skadetidspunkt, oppreisning for påførte skader, andre tap og evt. andre poster som kan variere for hver enkelt.
• De dykkere som blir misfornøyd med erstatningen, i tilfelle Staten dømmes, kan bringe sin sak inn for retten. Men det blir i så fall en sak hvor man ikke behøver å belyse ansvarsforholdet på ny, bare utmålingen.
• Hvis Høyesterett beslutter at Staten ikke er ansvarlig, kan menneskerettighetsdelen av tvisten bringes inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og/eller FN-domstolen. Om den behandles der, og dykkerne vinner fram, må trolig saken tilbake til Norge for å vurdere de økonomiske konsekvensene av menneskerettighetsbruddet. Erstatningsutmåling blir neppe foretatt i Strasbourg. Der ligger da også utmålingene vesentlig under praksis fra norsk rett.
Menneskerettigheter
• I Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) står det sentralt at Staten har plikt til å sikre borgernes liv og helse, og handlingsplikt når den vet at helsefare truer eller har oppstått. Allerede tidlig på 70-tallet, visste myndighetene at dykkprosedyrene ga omfattende skader. Unge menn forsvant ut av yrket etter kort tid. Ett av mange forhold som Staten visste om, var at dykktabellene ikke var gode nok. Arbeiderpartiets Rolf Hellem tok dette opp i Stortinget i 1974. Men standardiserte tabeller som praktisk talt nullet trykkfallsyke på arbeidsdybdene i Nordsjøen, ble ikke innført før i 1990-91, 25 år etter at dykkingen startet. Staten motsatte seg standardtabeller, i følge Oljedirektoratet, fordi de fryktet økonomisk ansvar om tabellene ikke var trygge nok. Dermed lot de i stedet dykkerselskapene fortsette med sine private tabeller som beviselig skadet dykkerne. Mange andre forhold trekker i samme retning når det gjelder brudd på menneskerettigheter.
• Staten forsvarer seg med at den ikke visste om risikoen på store dyp i Nordsjøen. Her mener dykkerne at det gjelder et føre var prinsipp. Det er rett at man ikke hadde gode kunnskaper om dykk fra 70-200 meter. Men man visste at en stor del av dykkerne fikk langtidsskader etter anleggsdykking fra 0-30 m. Dermed måtte Staten kunne tenke seg at disse problemene ikke ble mindre om man femdoblet dybden. Det skulle ført til skjerpet aktsomhet, mens den i virkeligheten valgte å holde seg i bevisst uvitenhet.
• Staten visste også at dødsulykker og nærulykker ble underrapportert, og aksepterte det. Handlingsplikten tilsier at man burde innhentet dokumentasjon på slike hendelser med sikte på at de ikke skulle skje igjen.
Misforståelse
NSDA og deres advokat har hevdet at hver enkelt dykker må saksøke Staten individuelt. Opplysningen er feil. Tvert imot har Staten akseptert at tre dykkeres forhold skal trekke rammer for et utenomrettslig sluttoppgjør. Det er jo dette som er selve hensikten med pilotsaker. Om dykkere velger å sitte på gjerdet, eller selv velger å gå til egen sak, spiller liten praktisk rolle. Alle vil bli omfattet av en rettskraftig dom som legger premissene for erstatning, hvis dykkerne vinner.
Rettslig utfordring
Om dykkerne vinner fram, står domstolene overfor en helt ny utfordring:
• For begge saker må gjeldende rettspraksis utfordres. Tidligere Høyesterettsdommer er neppe brukbare. Dykkersakene handler om at Staten i økonomisk vinnings hensikt, med viten og vilje, har tillatt at en gruppe arbeidstakere skulle drepes eller skades ved normal virksomhet. Andre arbeidstakere kan gjennom ulykker bli påført slike skader. Dykkerne ville derimot bli rammet selv om utstyret fungerte og normalprosedyrene ble fulgt til punkt og prikke. Det er kunnskapen om dette som er poenget i menneskerettighetsdelen av søksmålet.
• Derfor er det juridisk nybrottsarbeid å måle ut en oppreisning og økonomisk erstatning hvor skadene skal balanseres mot Statens profitt på de ulovlige og bevisst skadelige handlingene. Oljefondet er enormt, men basert på overlagt legemsbeskadigelse – ofte med døden til følge.
• Dermed består dette sakskomplekset av både en formaljuridisk del – og en politisk/samfunnsmoralsk del. Uten et romslig oppgjør, vil den derfor være en verkebyll på vår felles oljeformue.
Content Management Powered by CuteNews