Kronologisk oversikt over Dykkersaken

«Merkedatoer» i Pioner-Dykkersaken

Fokus på Dykkersaken begynte å gjøre seg gjeldende på våren / sommeren / høsten 1999 med avisartikler i Dagens Næringsliv og Dagbladet. Her var hovedfokus på Rolf Guttorm Engebretsen og Tom Engh.

Omtrent på denne tiden var det at de to nevnte igangsatte en løst sammenfattet organisasjon som fikk navnet Nordsjødykkeralliansen (NSDA). Denne fikk adskillig oppslutning, tross sin manglende egentlige struktur som organisasjon.

– 07.12.1999 Aftenposten melder at Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa har igangsatt en kompensasjonsordning for skadde dykkere der det kan søkes om inntil kr 200 000,-. Dette kan sies å ha vært myndighetenes første respons i saken, med innhold ut over bare sympati-erklæringer.

– 28.02.2000 Engh / Engebretsen deltok på OFS sitt oljeseminar. I følge Rogalands Avis 01.03.2000 og «husorganet» OFSA kuppet de mer eller mindre seminaret med sine beretninger om dykkingen i Nordsjøen og om skader som følge av den. Siv Jensen og Øyvind Vaksdal fra Stortinget var til stede.

– 03.04.2000 Stortingsbehandling og vedtak over Dok 8 forslag fra Siv Jensen og Øyvind Vaksdal om opprettelse av en undersøkelseskommisjon.

– 14.06.2000 Stortingsvedtak (Innst. S. Nr. 243, sak 16) om opprettelse av kommisjonen.

– Tidlig i 2001 iverksatte Statoil en kompensasjonsordning der det kunne søkes om inntil kr 750 000,-. Statoil hadde ventet å få med seg andre operatørselskaper på et spleiselag» til en kanskje langt høyere kompensasjon. Det skjedde ikke. Statoil iverksatte på egen hånd med den ytelsen de hadde kommet frem til for sin del.

– 02.03.2001 Lossiuskommisjonen ble omsider oppnevnt.

– 04.04.2001 Dok 8 forslag fra Jon I. Alvheim og Harald Nesvik om å tilføre kommisjonen et dykkefaglig medlem og å gi NSDA observatørstatus.

– 29.05.2001 Vedtak ble fattet (Innst. S. Nr. 269) om å utvide kommisjonen med et dykkefaglig medlem samt å gi NSDA observatørstatus.

– 26.08.2002 Lossiuskommisjonens delrapport ble fremlagt.

– 31.12.2002 Lossiuskommisjonens endelige rapport ble fremlagt i form av NOU 2003 nr 5. Denne ble i løpet av januar 2003 lagt ut til høring hos et stort antall bedrifter og statlige etater. Dessuten ble Justisdepartementets Lovavdeling særskilt engasjert til å gi en juridisk vurdering av Kommisjonens konklusjon om statlig objektivt ansvar. På ingen måte overraskende ble Lov-avdelingens konklusjon den stikk motsatte.

– 27.06.2003 AADs Stortingsmelding nr. 47 ble fremlagt i Victor Normans ministerperiode.

Med utgangspunkt i NOU nr. 5, men trolig enda mer, med basis i Lovavdelingens juridiske
vurdering, som fritok staten for ansvar.

– 11.11.2003 Kommunalkomiteens Stortingshøring ble avholdt. Engebretsen og Enghs opptreden og historier her utløste mer tvil blant dykkerne, ut over den engere krets som hadde vært i tvil hele tiden, med hensyn til E og E sitt NSDA-regime og troverdighet. Usannheter og røverhistorier som først og fremst syntes å skulle tjene E og E sin sak, ikke Dykkersaken som sådan. Atmosfæren utviklet seg ytterligere negativt mellom «fraksjonene» (de som trodde på E og E sine historier og regime og de som ikke gjorde det) ut over våren 2004 inntil et åpent brudd, med suspensjoner / eksklusjoner fant sted.

– 09.03.2004 Stortinget vedtok AADs Innst.S. nr. 137 / 138. Kompensasjonsordning etc. som ble iverksatt med en ramme på inntil 40 G + kr 200 000,- som en slags billighetserstatning / kompensasjon. (Staten anså seg selv juridisk ansvarsfri gjennom Stortingsmelding 47). Men Stortinget kom likevel til at det nok forelå et moralsk og menneskelig ansvar og dimensjonerte kompensasjonen etter dette.

– 08.10.2004 Offshore Dykker Unionen (ODU) ble konstituert.

– 22.12.2004 ODU inngikk en formell samarbeidsavtale om Dykkersaken med NOPEF (nå IE).

– Senhøstes og vinteren 2004 – 2005 drev ODU (Haug / Haugestad) temmelig intens lobbying på Stortinget, med siktemål å få ny Stortingsbehandling. Dette for oppnåelse av noe som lignet mer på reell erstatning enn hva resultatet av Innst.S.nr. 137 / 138 hadde gjort.

– 08.06.2005 Lobbyingen nedfelte seg, i alle fall i noen grad, i utgivelsen av AADs Innst.S.nr 238.

– 13.06.2005 Stortinget behandlet Innst. S. Nr. 238. Resultatet ble, etter Dagfinn Høybråten sin anbefaling, som hadde overtatt AAD etter Norman, å sende dykkerne ut
på sin «ørkenvandring» i rettsvesenet i stedet. (Som Høybråten så treffende sa det: «Hva skal vi med advokater og juss hvis vi ikke kan gjøre bruk av dem»?

– 10.08.2007. Dom i Oslo Tingrett. Delvis seier for dykkerne. Staten anket.

– 28.11.2008. Dom i Borgarting Lagmannsrett. Tap. ODU anket.

– 11–14.05.2009. ODU v/ Leif Morten Rasch, sammen med Lars A. Myhre deltok på ILO treparts- samarbeids møte i Geneve. Møtet avga en støtteerklæring til ODUs arbeid for
dykkerne.

– 08.10.2009. Dom i Høyesterett. Tap. Dommens avslag ble begrunnet med at staten ikke hadde nær nok tilknytning til virksomheten i Nordsjøen til at det ville kunne utløse objektivt ansvar eller noen annen form for ansvar for statens vedkommende.

– 17.10.2009. Ekstraordinært Årsmøte i ODU oppnevnte et 3 manns forhandlingsutvalg med tanke på eventuelle politiske forhandlinger i Dykkersaken. (Haug, Rasch, Haugestad). Dessuten ble styret, sammen med våre advokater og IE gitt fullmakt til å utrede om det var formålstjenlig å anke saken til EMD, Strasbourg, evt også til FN Domstolen.

– 07.04.2010. Stevning ble sendt til den Europeiske Menneskeretts-Domstol, EMD, Strasbourg.

– 18.09.2012. Høring i EMD, Strasbourg over ODUs (og Dag Vilnes) sine saker ved domstolen.

– 05.12.2013 Dom ble avsagt i EMD. Dommen ga pionerdykkerne rett på enkelte og svært vesentlige punkter.


– Etter 05.12.2013 Dommen ble tatt til følge, og erstatning helt i samsvar med dommen (8000 Euro) ble øyeblikkelig utbetalt. Men Arbeids og Sosialminister Robert Eriksson
innså at fred i saken ville det bli først når ytelser mer i retning av hva dykkerne hadde krevet, ble ytet. ODUs forhandlingsutvalg sammen med tunge representanter for fagbevegelsen (IE) og advokatene våre gikk inn i forhandlinger direkte med ministeren.

-Det ble inngått forlik på ytterligere 25 G, i prinsippet til alle som hadde kommet inn under «inntil 40 G ordningen» i 2004.

-I tillegg ble refusjon innvilget av de dokumenterte utgiftene som ODU og enkelt-personer hadde hatt til gjennomføring av «ørkenvandringen» i rettssystemet som minister Høybråten hadde sendt oss ut på i 2005.

-Videre ble det enighet om at Nasjonalt kompetansesenter for hyperbar- og dykkemedisin ved Haukeland Universitetssykehus og de relevante forskningsmiljøene omkring kompetansesenteret reelt skulle gis den status det var tiltenkt ved oppnevnelsen.

-Enighet om at et kunstverk tilegnet og til minne om Nordsjøens pionerdykkere og deres innsats for nasjonen, skulle plasseres på Oljemuseet og avdukes under et eget arrangement.

Alt dette ble vedtatt og stadfestet ved Stortingets behandling 16. juni 2014. Til overmål fremførte Stortinget Norges styresmakters unnskyldning og beklagelse for det som hadde skjedd.